Beskrivelse og historikk.

Beliggenhet: På østsiden av Austfjorden innderst i Kvingevågen, ligger Kvinge. Mot sør/vest er det utsyn mot fjorden og Lindåshalvøya. De lave fjellene videre i den retningen gjør at man på klare dager kan se Ulriksmasten fra husene på Nordkvinge. I nord/øst reiser de mektige Masfjordfjellene seg. En variert fjellheim med voldsomme juv, høye snaufjell og frodige bakker mot utallige vann og elver.

Kommunikasjon: Kvinge er delt i to grender: Nordkvinge og Sørkvinge. Før veien mellom dem kom i begynnelsen av 50-tallet var man avhengig av båt. Hver grend hadde sin kai med tilhørende butikk. All kommunikasjon måtte gå via båt. En tur fra Bergen til Kvinge med dampbåt, kunne ta en hel dag. Opptil 26 timer kunne det ta på de mest ugunstige "melkerutene". Fra 1928 begynte det å gå rutebåt over Austfjorden mellom Myking og Kvinge, som korresponderte med buss videre. Nå kom turen ned i ca. 4 timer. Den første båten var Leda (også brukt til nordsjøfart under krigen) Så kom Kvingo som gikk frem til begynnelen av 60-tallet. Begge disse var ombygde fiskeskøyter hvor det var montert seter i lasterommet. Så kom Progress3 som var en noe større båt. Denne gikk i rute til veien mot Masfjordnes ble åpnet i begynnelsen av 60-tallet. To ganger i uken kom dampbåten innom. Da var det liv på kaien.

Næringsgrunnlag: Ved siden av landbruk og fiske har elvene på nore og søre Kvinge tidlig blitt utnyttet. Først til mølledrift, siden sagbruk og et lite kraftverk på Nordkvinge. Fra midten av 1800 tallet ble det satt opp en stor mølle på S. Kvinge. På store lektere ble det ført korn fra Bergen som ble malt her, og fraktet tilbake som mel. Dette fortsatte til 1920 da Vaksdal mølle overtok. Senere kom det ullvarefabrikk. For tiden brukes elven til oppdrettsanlegg.

Nederst ved elven på Nordkvinge ble det bygget en trevarefabrikk som ble drevet direkte fra vannkraft, senere elektrisk. Her ble det produsert dører, vinduer og trapper frem til begynnelsen av 60 tallet. På 70 tallet ble det bygget opp en ny trevarefabrikk på Sørkvinge som er i drift i dag. Langs elven på Nordkvinge er et av de gamle kvernhusene restaurert på sin naturlige plass, med trerenne og stup. Fjellene har blitt utnyttet som næringsgrunnlag. Fra midten av 1800 tallet minket det på rovdyr i fjellet. Sæterdriften kom da i gang. En del av disse er tatt vare på og brukes i dag som hytter. Både høy og ved ble ført ned til bygden på løypestreng.

Se også: "Utdrag av særoppgåve om Nordkvinge" av Hilde Kvinge